2009

 

- 2009 -

 

 

Oppdrett, arv og genetikk

 

Den 6. og 7. februar var jeg på oppdrett, avl og genetikk-kurs med Astrid Indrebø og Hilde Bremnes. (Del 1 i 2008)

 

 

 

 

Gratulere til Murikollens Arnold

(Arco) og Synnøve

som ble godkjent ettersøksekvipasje i august.

 

Jaktprøve i Trondheim den 12. - 13. september

 

 

Vi hadde en våt men kjempekjekt helg. Seks av oss fikk premiering begge dager, men uansett så gjorde alle førere og hunder en meget god jobb. Oppgavene var vanskelige

 

for AK klassen.

Helgens super helt ble jo Jurjen og Bono som fikk 1 pr begge dager,og søndag fikk de jammen en HP også,pluss at de ble klassevinnere begge dager, så det var jammen litt av en deby i AK. Ellers så fikk Are og Luna en 3 pr lørdag og en 2 pr på søndag. Vidar og Libra fikk desverre ikke premiering denne helgen, men de gjorde en kjempejobb ute i felten uansett. Var uheldig å knekte viltet, og da er jo desverre løpet kjørt De kommer sterkere tilbake neste gang.

I BK fikk Elin og Rembrandt en 1 pr lørdag og klassens 2 beste hund, søndag fikk de en 3 pr. Ann Olaug og Artemis en 2 pr og klassens 3 beste hund. Søndag fikk de jammen en 1 pr og klassevinnere den dagen,Guro og Joey fikk en 3 pr lørdag og søndag,meg selv og Abbi fikk en 3 pr på lørdag og søndag fikk vi en 2 pr og klassens 3 beste hund.

 

Fra venstre er det Ann Olaug og Artemis, Jurjen og Bono, Vidar og Libra, Are og Luna, Elin og Rebrandt (Guro og Joey mangler desverre på bilde) Britt og Abbi. (Foto: Ann Olaug Toftesund)

 

 

 

 

 

Murikollens Abigail (Abbi) fikk sitt første cert på Hundorp 6. september 09

Resultat: 1 KVAL-1 KONK,CK,CERT-3 BTK

 

 

Sølv i Danmark til det norske blodsporlandslaget

 

Så var endeleg dagen kommen til at vi skulle få prøve oss idet danske ”terrenget”. Alle våkna til dugg i graset og sola var på veg opp til ein fantastisk sommerdag i Haslev.

 

Vi ble ønsket velkommen lørdags ettermiddag av den danske retrieverklubben som hadde dekket til ein fantastisk middag i partyteltet ved møtestedet Duehuset, ved Gisselfeld kloster. Vi fikk hilse på de andre lagene og alle fikk presentere seg for hverandre. Praten gikk langt utover kvelden og vi var alle spente på hva som skulle skje dagen etter når arrangementet skulle finne sted.

Helge Growe overrakte gaven fra Norsk Retrieverklubb til den Danske Retrieverklubben og gratulerte med jubileumeet.( var det 50?)

Bilde?

Så kom søndagen, den 9 august og dagen var der… Alle ”proppet” ut av hyttene og var spente. Noen sommerfugler i magen hadde nok sovet bedre enn andre.. Ryktene gikk at snorking hadde forstyrret tolleren Remus sin ”skjønnhetssøvn” gjennom natten og at han var heller småtrøtt på morgonen.

Helge var flaggbærer og vi var dresset i ”uniformen” vår. Vi kjendte det kriblet ekstra i magen da vi sjekket inn med våre stamtavler og viste hundene sine pass. Jakten ble åpnet av at 4 hornblåsere gav oss den ene fanfaren etter den andre for å blåse jakten i gang. Jakten ble erklært startet og vi fant våre sporleggere, dommere og andre ekvipasjer som skulle i samme område.

 

Vi var forhåndsplassert i 3 grupper

•Henrik Jensen mot 2 dansker og 2 svensker

•Gry Stenvold og Hilde Foss mot 2 dansker og 1 svenske

•Anne Katrin Bøyum og Peter Melcior mot 1 danske og 2 svensker.

 

Vi ble dirigert i rekker og så kjørte vi ut til de anviste ventesteder. Utrulig effektivt og kjapt levert på morgonen før vi var i gang. Dette med logistikk kan danskene, skryt til de.

Da er dagen i gang, med sportid, ventetid, nerver og spenning. Vi får melding om at Hilde og Brum er kommet til mål uten å få sportap Jippi , det norske laget har inne 1.premie etter første spor på alle lag.

Meg selv og Tasha jobber og sliter oss 700 meter ut i sporet, men bryter etter 1 time og 20 min etter nesten 0 i framdrift på sporet og en utslitt varm hund. Gradestokken i Gry sin bil passerer 32 grader og solen steker fra himmelen blå.

Gry og Idunn kommer gjennom under 1 time og en ny 1.premie til det norske laget. Vinner vi, leder vi? Hvordan går det med Henrik? SMSene går gjennom skogene i Danmark.

Henrik og Remus får problemer rett etter startruta med tap.

Vi hører Danskene snakke om at der nullet deres ”beste kort” for dagen. Uff da, men hva med svenskene? Det fine i Danmark er at man kan være med de andre ekvipajsene ut å se og lære. En utrolig lærerik opplevelse som gir oss nye råd om sporing som vi kan ta med oss. Hva skjer med et spor når en drypper blod på tørket løv i en skog hvor det blåser?

Så nærmet det seg slutten av dagen og vi hadde bare en ekvipasje på laget igjen og det var Peter og Shakira. Timene går og sporene blir eldre og eldre….

Endelig er Peter og Shakira i gang. Meg sjølv og Hilde er med ut og ser og vi ser at de jobber, jobber, jobber og sliter seg gjennom til en 3.premie. Som Peter sa . Vi har vel aldri slitt så mye for en 3. premie. Shakira blir overlykkelig over det store ”dyret” som ligger og fanfaren over funnet dyr blir blåst. Skikkelig høytidelig stemning med hornblåser i sporet. Som Hilde sa, ”tårene kom sigende da Brum og jeg kom til sporslutt, då fanaren ble spilt”, skikkelig rørende opplevelse av stolthet.

Så er det tilbake til ”stanplass” for premieutdeling. Helge rekner og rekner, klarer vi seieren?

Vi har 2 med 1. Premie og en 3. Premie, men hvor mange poeng har 0.ene våre samlet?

Det spilles fanfare og der er vi i gang. Danskene blir nr 3, da står det altså mellom oss og svenskene…

Vi får 2 knepne poeng mindre enn svenskene og blir nr 2. Sølvet er vårt.

I tillegg gleder vi oss over Gry og Idunn som blir beste norske ekvipasje og får den Danske titellen som til sammen gir henne NORD VCH. Vi andre bøyer oss i støvet.

Hilde og Brum får også sin danske tittel og dermed N DK VCH og de er nok å se i de svenske skoger om ikke lang tid kjenner vi deg rett. Tror det gav mersmak med disse titlene.

Vi andre tre må nok ta turen igjen dersom vi jakter på titler. Noe som ikke kan skaffes igjen er de opplevelser har vi fått med oss fra en fantastisk tur til Danmark. Vi har hele gjengen vært en spleiset gjeng som har det utrolig moro sammen. Å feriere med landslaget har vært en opplevelse som vi lever på.

Takk til danskene som inviterte oss og ikke minst en stor takk til deg Helge som ”satte” oss sammen og ”passet” på oss på trening og under oppholdet i danmark. Ditt engasjement er ubetalelig.

 

 

Sporprøve i Finnland (sommer2008)

Foto: Torunn Sørby

 

Det var Torunn Sørbye, Kirsten Norberg, Peter og meg selv som dro av gårde med store forhåpninger. Vi håpet selvfølgelig på jackpot både i spor, utstilling og jaktprøve,,,,og det fikk vi nesten.

 

 

En spent gjeng på fire dro 300 mil til Finnland på sporprøve, påmeldt til både utstilling og jaktprøve.

Det var Torunn Sørbye, Kirsten Norberg, Peter og meg selv som dro av gårde med store forhåpninger. Vi håpet selvfølgelig på jackpot både i spor, utstilling og jaktprøve,,,,og det fikk vi nesten.

På utstillingen fikk Torunn certet og cacib på Mementos Kelly og Mementos Gerswin og Gerswin ble med det Nordisk Utstillingsschampion, Shakira og jeg ble plassert med CK og 3 BTK.

På jaktprøven fikk Kirsten en sterk 2 premie, men hadde hun fått en første så hadde hun faktisk blitt Nordisk Jaktschampion, så det var nesten,,,,,,

Så var det Peter og Shakira sin tur på sporprøve.

Da vi kom frem til prøveområdet startet vi med sportrekking og skuddtest. Hundene ble bindt fast til et gjerde og det ble fyrt av skudd for å sjekke om alle hundene taklet det, og det gikk selvfølgelig bra for alle.

Så var det å dra ut til plassen hvor vi skulle gå spor. Peter og Shakira trakk selvfølgelig det siste sporet, så da var det noen timer med spent venting. Arrangørene hadde lagt alt veldig godt til rette for oss, badstuen ble fyrt opp (selv om det var kjempe varmt ute), men er en i Finnland så hører selvfølgelig basdtu med.

Pannekaker ble stekt ute under åpen ild og som sagt: Finnene er et veldig hyggelig og imøtekommende folkeslag, så ventinga gikk greit.

Så kom turen til Peter og Shakira. Jeg selv valgte å ikke være med i sporet for spenningen var til å ta å føle på. Torunn kom også ut, så vi dro i lag ut til sporslutt for å møte Peter og Shakira når de kom i mål.

Vi følte vi sto og ventet en hel evighet.Plutselig hørte vi det raslet og taslet borti skogen, der kom de, og en diger elgeskang hadde Shakira i munnen. YES, de hadde funnet den, men så var det da,, om de klarte å gå til en 1 pr?

Vi måtte vente enda litt til i spenning til premieutdelingen, og JIPPI, de klarte det, Shakira fikk sitt FINSKE VILTSPOR SCHAMPIONAT.

Og det å gå spor i Finnland var utrulig spennede, for det første vil jeg rette en takk til Torunn som fikset det sånn at vi fikk sjansen, for det er svært vanskelig å komme utenfra uten bekjentskaper innen miljøet.

Hjemturen gikk lett, vi hadde jo nesten oppnådd full pott i alle grener!

 

 

Tre fornøyde ekvipasjer i Sverige (sept.2008)

 

 

Tre forventningsfulle dro av gårde, Silje Hatlen og Kia, Roger Aure og Kira og Peter og Shakira.

De overnattet alle tre i lavo så de skulle være uthvilte og klare til sporprøven.

Alle tre klarte å få det SVENSKE VILTSPOR SCHAMPIONATET, og best av alt, bare en uke etter Finnland, så slo Shakira til å fikk tittelen NORDISK VILTSPOR SCHAMPION. Kjempe bra jobba fatter’n, dere er dyktige Nå er Shakira godkjent i Norge,Finnland og Sverige.

- 2009 -

Sporeliten samlet i Trondheim

 

Vår lagleder Helge Growe hadde tatt initiativet til samling

av hele gjengen fra øst, vest, Møre og Trøndelag. Vi samlet

oss til en utrolig kjekk helg sammen og Helge hadde lagt tilrette

for oss helgen - juni i Trondheim

Det var opp tidlig på lørdagen og gjengen skulle møtes ved resepsjonen

på Vikhamar Camping like Nord for Trondheim.

Sammen skulle vi bli litt kjent og vi skulle gå gjennom det Danske regelverket for spor,

Som vil møte oss i Dannmark.

Formiddagen gikk til å snakke samme, nutdeling av lagvester, og Henrik, en av ekvipasjene

pressenterte erfaringer fra spor i Dannmark.

Vi var så heldige at Henrik og Johanne hadde vært i Dannmark tidligere å gått spor, så de

delte sine erfaringer og opplevelser medossandre på laget.

Utrulig lærerikt, da det Danske sporet i championklassen inneholder momenter som ingen

av oss andre ikke kjente noe særlig til annet hva vi har lest i regelverket.

 

Da formiddagen var omme dro vi ut i skogen der Henrik og Helge hadde vært ut dagen før

og lagt ut 2 sporstarter til hver ekviasje som lå klar til trening. I det Danske sporet får man

anvist 20x20 meter. Sporet kan starte hvor som helst innenfor denne rutenog det er ikke noe

eksakt oppsparkhvor man kan sette hunden på sporet. Hunden må søke opp sporet selv.

Hvordan skal vi løse dette? vi diskuterte ulike løsninger, og alle ønsket å prøve ulike variantert.

 

Første sporstart, Helge spør oss om Strategi for oppsøket, noen velger å følge hunden langs

kanten av anvist rute, andre går til midten, slipper ut hunden og ser hva som skjer, andre

vil prøve å bruke vinden og starte på den ene siden slik at hunden kan utnyttevinden.

Alle blir med og observerer og kommer med tilbakemeldinger etterpå. Hva skjedde? hva

gjorde hunden når den fant sporet? hvordan fant den sporet? stoppet den der det var litt

ekstra blod? utrolig lærerikt og konstruktivt med så mange måter å gjøre det samme på.

Forhånd....Det gjelder å stole på hunden.

 

Neste sporstart, da alle har dratt med seg erfaringer fra den første starten og vi prøver å

justere våre strategier for at hunden skal lykkes. Vi må rope bakover til "publikum" når vi har

sporet for å overbevise at vi er på rett spor , så kommer de til slutt tuslende.

Før vi slutter av lørdagens trening, la vi ut et lengre spor med sporoppsøk og 2

tilbakegangsvinlker.... i Dannmark er det to personer som går i sporet, en stifinner og en

sporlegger. Et moment er en tilbakegangsvinkel der de sjekker om hunden klarer å følge

blodsporet og ikke drar videre på menneskesporet. Utrolig sosialt å legge danskespor, man har

jo selskap og kan skravle seg gjennom sporet. Dette var et helt nytt moment for alle hundene

og vi var spente på hvordan dette skulle gå.

 

Om kvelden samlet vi oss på campingen til pizza og vi diskuterte stadig hvordan vi skulle løse

oppgaven med tilbakegangsvinkel neste dag.

 

Søndag var det igjen tidlig opp og en ny dag i skogen. Sporene var utlagt dagen før

skulle løses og vi fant i det første sporet en rådyrbukk somspratt frem fra sporet, rolige

Shakira taklet dette utmerket og etter litt orientering i vikelen fortsatte hun velvillig på det

"game sporet" som hun skulle. Det var en stolt pappa Peter, da Shakira fant skanken.

 

Så var det tolleren Remus sin tur, som eneste hund somhadde gått i Dannmark tidligere. Han gikk

rett inn i ruta og satte nesa rett ned i sporet, men mutter sa, vi må ta oss en runde å sjekke

hele ruta....Akkurat som det var nødvendig sa Remus, det går jo her. Etter en runde i ruta ble

mutter med påsporet. Remus har den utfordringen at de i tileggkonkurerer bruksspor, så

det er deres store utfordring å la være å følge menneskesporet i blodsporet. Det vanket leverpostei

på tube i sporslutten.

 

Neste ekvipasje ut var min egen Tasha som jeg egentlig ikke husker hvordan gikk....Merkelig

kna jeg være så konsentrert at jeg ikke hver hva jeg gjør. Vi fant i hvertfall skanken og både

hund og eier var meget fornøyd.

 

Så var det til slutt Brum som egentlig mener mutter Hilde går for sent. Han hadde en enorm

iver etter å komme seg fremover i sporet. Han stopper når han må, men når mutter er klar

igjen setter han full fart i sporet igjen. Han har full kontroll på hvor han skal, bare mutter som

ikke er rask nok mener Brum.

 

Med kaffi og prat i skogen var det snart slutt på helgen. Både barn, hunder og voksne var

slitne og flere hadde lang vei hjem, fra 4-8 timers kjøring. Hildes 3 barn var utrolig tolmodige

hele helgen, de fikk lære seg å legge danskespor, så nå har Hilde fått med seg hjem sporleggere.

Vi gleder oss til reisen til Dannmark og vi skal alle gjøre vårt med trening før reisen så vi stiller

mest mulig forberedt. Vi har et meget godt lag og håper selvsagt på seier.

 

Deltager til Nordisk lagmesterskap i bodspor august i Dannmark er:

 

Henrik Jensen

7023 Trondheim

Toller: NS VchSU(u)ch Vildandens Humle af Tingcha

 

Gry Stenvold

2822 Bybrua

Labrador: N Vch NMB 08 FarthingaleThe Norwegian Sea

 

Anne Katrin Bøyum

6863 Leikanger

Labrador: NMB NS Vch Svegro`s Tasha

 

Hilde Foss

2440 Engerdal

Flatt: N Vch Drømmende Brum

 

 

Reserve

Peter Melchior

6210 Valldal

Labrador: Nord Vch N Uch Mementos Iturbia

 

 

 

 

 

 

 

 

Nord Vch N Uch Mementos Iturbia

20.02.2009 ble Mementos Iturbia N UCH på NKK sin utstilling

1 kval, 1 konk, ck, cert og 3 btk